Å forme «The Gunners» gjennom sju år: Arteta vever tro inn i mesternes stoff

Hvordan var Arsenal for sju år siden? De lå på 15. plass i ligaen; garderoben var i oppløsning, veteranene gikk på tomgang, og de unge spillerne så ingen fremtid. Fansen som bar billige fotballdrakter på Emirates Stadium, hørte ofte mer buing enn jubel; når de forlot stadion, virket klubbemblemet på ryggen å brenne med et krevende spørsmål: *Fortjener dette laget fortsatt å bli kalt «The Gunners»?* Det Arteta arvet, var ikke bare en trenerjobb, men en haug med knust glass. Han kvittet seg med Aubameyang og renset ut giftige elementer fra garderoben; han hentet dødballspesialisten Nicolas Jover fra Manchester City for å gjøre dødballer til et dødelig våpen; og han løftet frem unge talenter som Saka og Martinelli i rampelyset. Arsenal hjemmedrakt på tribunene – gjennomvåt av svette utallige ganger – forvandlet seg sakte fra en «nostalgisk byrde» til et «stolt symbol».

Den tøffeste delen var å ende på andreplass i Premier League tre sesonger på rad – så nære, men likevel akkurat utenfor rekkevidde. Likevel vaklet aldri Arteta i sin kurs: å bruke akademiet som skjelett, disiplin som sener og høyintensivt press som livsblod. Forrige sesong brakte han endelig Premier League-trofeet – som klubben hadde ventet på i 22 år – tilbake til Nord-London. På triumfkvelden fungerte havet av rød-hvite drakter på tribunene som en tydelig oppsummering av disse sju årene: gjenoppbygging er aldri magi; det handler om å sy tro, tråd for tråd, tilbake i selve stoffet.

Hvis det gjenstår noe uoppgjort, er det Champions League-trofeet – den ene utmerkelsen i Arsenals historie som alltid har glidd dem av hendene. Forrige sesong var de smertelig nær toppen av europeisk fotball, bare for å bli nektet en plass i finalen. Men historien er ikke over: Arteta forbereder seg nå på å forlenge kontrakten, potensielt ut 2029, noe som betyr at Emirates Stadium vil få oppleve hans tiende år ved roret. Trofaste supportere som en gang bannet mens de bar drakten, tar nå med seg sine egne barn på stadion, kledd i de samme røde og hvite fargene – «Gunners»' «andre omgang», en Champions League-storm i rødt og hvitt, er utvilsomt i emning.